I serien «Dialogpilotene forteller» spør vi dialogpiloter om å dele sine erfaringer fra dialogpilotstudiet og arbeidet med dialog i praksis. Denne gangen deler Florian Hundstad hvilke muligheter han ser, hvis vi tør å lytte og være nysgjerrige i møte med uenighet.

Mellom enighet og avvisning

Dialogpilot Florian Hundstad skriver:

Som livssynshumanist er troen på menneskeverdet et viktig utgangspunkt for meg. Det innebærer å møte mennesker med respekt, også når de finner mening, tilhørighet og svar på livets store spørsmål på andre måter enn jeg gjør. Jeg trenger ikke å dele et annet menneskets tro eller verdenssyn for å anerkjenne betydningen det har i deres liv. Kanskje handler ekte respekt nettopp om å klare å stå trygt i sitt eget livssyn, samtidig som man lar andre få stå fritt i sitt.

I arbeidshverdagen min møter jeg mennesker i noen av livets mest sårbare situasjoner. Som intensivsykepleier møter jeg pasienter og pårørende med svært forskjellige historier, kulturer, religioner, livssyn og forestillinger om livet og døden. Noen finner trygghet i en gudstro jeg selv ikke deler. Noen har andre forståelser av sykdom, familie, håp eller hva som gir livet mening enn hva jeg selv har. Uavhengig av hva jeg selv tror på eller verdsetter av verdi, så er det å se selve mennesket jeg har foran meg, det viktigste.

Jeg har alltid vært nysgjerrig på mennesker, men dialogpilotstudiet har gjort meg mer bevisst på hva denne nysgjerrigheten kan bety i praksis. Jeg har blitt mer oppmerksom på hvordan jeg lytter, hvilke spørsmål jeg stiller, og kanskje aller viktigst: hvor lett det er å tro at man allerede har forstått.

Jeg har blitt mer opptatt av verdien av uenighetsfellesskap, både som helsepersonell, dialogpilot, og som privatperson. For meg handler ikke god dialog om å viske ut forskjeller eller arbeide seg frem mot enighet. Noen ganger er vi uenige, også om ting som betyr mye for oss. Det interessante er hva vi vil gjøre med den uenigheten. Klarer jeg å bli værende i møtet, med en oppriktig nysgjerrighet på hvorfor den andre ser verden annerledes enn meg?

For det er forskjell på å tolerere at noen ser verden annerledes enn deg, og å være oppriktig interessert i hvordan verden ser ut fra deres ståsted.

Dialogpilotene har lært meg at det finnes et stort rom mellom å være enig med noen og å avvise dem. I det rommet kan vi utfordre hverandre, stille spørsmål og kanskje forstå litt mer, uten at noen av oss trenger å gi slipp på det vi selv står for.

Og jeg merker at dette rommet følger meg inn i menneskemøtene i helsevesenet. Når mennesker er redde, syke eller står i krise, trenger de ikke først og fremst at jeg forstår verden slik de gjør. De trenger å bli møtt som hele mennesker, med sine egne historier, relasjoner, håp, bekymringer og måter å skape mening på.

For meg har dialog derfor blitt tettere knyttet til humanismen min. Å ta menneskeverdet på alvor innebærer også å erkjenne at jeg aldri fullt ut kan vite hvordan det er å være den andre. Derfor er det viktigste jeg har fått videreutvikle på studiet, evnen til å lytte mer åpent og å være mer nysgjerrig.