Dialogpilotene forteller: Karl Henrik Storhaug Reinås

I serien «Dialogpilotene forteller» spør vi tidligere studenter om å dele sine erfaringer fra Dialogpilotstudiet og arbeidet med dialog i praksis. Denne gangen forteller Karl Henrik Storhaug Reinås om hvordan Dialogpilotene endret hans syn på troende.

Foto: Charlotte Cyrus

Før følte jeg det var vanskelig å forstå at folk kunne ha en gudstro. Jeg så på det å tro som irrasjonelt, og tenkte at de som trodde fraskrev seg ansvaret for egne liv, ved å legge livene sine i hendene på Gud.

Dialogpilotstudiet endret mitt syn på troende. Jeg oppdaget en etisk bevissthet hos mine religiøse medstudenter, som jeg etter hvert satte stor pris på. Refleksjonene mange av dem hadde, over de store spørsmålene i livet, imponerte og inspirerte meg.

Før jeg ble dialogpilot studerte jeg psykologi og befant meg i et studentmiljø der alle var fra øvre middelklasse, etnisk norske og skoleflinke. Jeg var i et ekkokammer der det var lett å dyrke fordommer mot folk som ikke lignet på oss.

Det kan være behagelig å være i sine egne ekkokamre, men også kjedelig når man ikke blir utfordret. Om man trår ut av sine vante ekkokamre og inn i dialog med de man tror man har lite til felles med, kan man ofte få aha-opplevelser som også potensielt kan endre en som person.

I en dialogisk kontekst ble jeg en gang konfrontert med fordommer mot ikke-troende og oppfatninger om at akademikere tror de er bedre enn andre. Det traff meg. Utenfor ekkokammeret må vi ofte tåle et dobbelt ubehag. Vi må både tåle eksponeringen av våre egne fordommer mot andre og av andres fordommer mot oss selv. Det krever en del av en, men det er på den måten man kanskje utvikler seg mest som menneske.

Jeg har ikke selv blitt religiøs, men jeg tror jeg har blitt et bedre medmenneske av å lære religiøse mennesker og deres tro å kjenne.